Ingen gevinst ved å avvikle militær aktivitet på Kjevik

Den beregnede gevinsten i Langtidsplan for forsvarssektoren (LTP), på 1 milliard for å avvikle militær aktivitet på Kjevik, kan bli snudd til økte kostnader. Kjevikfakta har skrevet til samtlige stortingsgrupper og invitert oss inn til dialog rundt det vi mener er vesentlige endringene i beslutningsunderlaget til LTP.

Les mer om det som er vesentlig endret her.


Vi forventer at Stortinget følger opp Utenriks og forsvarskomiteens merknad til Langtidsplan for forsvarssektoren:

Komiteen viser til at det er reist spørsmål ved det økonomiske og faglige beslutningsgrunnlaget knyttet til deler av langtidsplanproposisjonen, herunder samlingen på Evenes og Værnes. Dersom det fremkommer vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget, legger komiteen til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2017 med en oppdatering.


/images/graph1.png

Graf som viser hvordan den beregnede gevinsten kan bli snudd til økte kostnader.


Dette er forholdene som utpeker seg som vesentlig endret i forhold til det LTP legger til grunn:

  1. I følge Forsvarsbyggs oppdaterte tilstandsanalyse blir fornyelsebehovet på Kjevik omlag 250 MNOK lavere enn beskrevet.
  2. Fra høsten 2017 sparer Luftforsvaret mer enn 36 MNOK i årlige driftsutgifter på Kjevik, fordi befalsskolen er overført. Det fremstår som usannsynlig at Luftforsvaret kan spare ytterligere 35 MNOK årlig, uten å kutte kraftig i utdanningsproduksjonen av teknisk personell. Det er derfor sannsynlig at innsparingen på 700 MNOK vil smuldre bort.
  3. Det flyttes mer aktivitet til Værnes enn det LTP beskriver og ledige kapasitet er under press. Det fremstår som sannsynlig at investeringsrammene for Luftforsvaret på Værnes vil øke, hvis ledig kapasitet ikke kan gjenbrukes som forutsatt.
  4. Utdanningsproduksjonen gjøres meget kosteffektivt på Kjevik. Hvis LTP ikke lykkes med å fragmentere Luftforsvarets tekniske utdanning, så må Luftforsvaret på sikt reetablere et skolesenter med tilpasset bygningsmasse. Den største enkeltkostnaden kan da bli en skolehangar med investeringsramme på inntil 5-600 MNOK.


Det økonomiske og faglige beslutningsgrunnlag må kvalitetssikres før prosessen med å flytte teknisk utdanning og ledelse fra Kjevik videreføres. En mer ambisiøs tilnærming er å styrke utdanningsporteføljen på Kjevik.

Pressemelding - 200 forsvarsansatte på Kjevik fortsetter kampen

200 forsvarsansatte og deres familier går nå en usikker fremtid i møte fordi flertallet på Stortinget ønsker å legge ned skolesenteret på Kjevik.

Det er med sorg og vantro de 200 ansatte på Luftforsvarets skolesenter Kjevik fredag kveld får bekreftet, igjennom Utenriks- og forsvarskomiteens innstilling, at flertallet på Stortinget ønsker å legge ned Forsvarets virksomhet på Kjevik. De ansatte merker seg at komiteen viser til at det har vært reist spørsmål rundt det økonomiske beslutningsgrunnlaget for samlingen på Værnes.

Stortinget påtar seg med dette vedtaket et stort ansvar, for å sikre at avviklingen av Forsvarets aktivitet på Kjevik ikke ender i økonomiske merkostnader og kritisk kompetansetap i Luftforsvaret.

Avviklingen medfører store påkjenninger for de ansatte, som i over et år har kjempet for skolesenterets eksistens. Nå venter en usikker fremtid. Men også Luftforsvaret går en usikker fremtid i møte, fordi avviklingen av Kjevik kommer i en periode hvor forsvarsgrenen gjennomgår store utskiftinger av våpensystemer og strukturelle endringer. Så langt de ansatte kjenner til, så har hverken politisk eller militær ledelse en plan for hvordan man skal takle et større kompetansetap innen teknisk bransje i Luftforsvaret.

Luftforsvarets skolesenter Kjevik er en av Forsvarets største utdanningsinstitusjoner, med 150 ansatte i skoleorganisasjonen og ytterligere 50 ansatte i andre funksjoner. Luftforsvaret har samlet utdanningsaktivitet på Kjevik i over 70 år og skolesenteret er primærleverandør av teknisk fagutdanning til Luftforsvaret. Skolesenteret er anerkjent som en kompetent og økonomisk veldrevet organisasjon, som leverer riktig teknisk kompetanse når Luftforsvaret trenger det. Skolesenteret har fram til 2021 en nøkkel-rolle for å sikre at utdanningsleveransene til nytt redningshelikopter ikke medfører forsinkelser under innføringen.

De ansatte har, gjennom Kjevikfakta, informert Stortinget og Forsvarsdepartementet om at det økonomiske og faglige underlaget for å avvikle Kjevik fremstår både mangelfullt og feilaktig. De ansatte frykter at den beregnede besparelsen på 1 MRD NOK kan ende som ekstrakostnader på mange hundre millioner.

Kjevikfakta vil i 2017 fortsette arbeidet med å påvirke politisk, slik at tallunderlaget som underbygger den påståtte gevinsten med å avvikle Kjevik, blir kvalitetssikret.

Selv om det ikke lyktes å endre romertallsvedtaket, ønsker de ansatte å fremheve den fantastiske støtten et samlet politisk miljø på Agder har gitt til arbeidet med å forhindre en avvikling av Forsvarets aktivitet på Kjevik. Spesielt det gode lokalpolitiske samarbeidet med Kristiansands ordfører Harald Furre og opposisjonsleder Mette Gundersen har betydd mye for fremdriften i arbeidet. En samlet Sørlandsbenk har jobbet sammen med Kjevikfakta igjennom representantene Åse Michaelsen, Ingunn Foss, Kari Henriksen, Hans Fredrik Grøvan, Norunn Tveiten Benestad, Kjell Ingolf Ropstad og Svein Harberg. Uten Sørlandsbenken ville ikke Kjevikfakta kommet i inngrep.

Les mer…