FFI rapport underbygger at tiltak i LTP ikke vil gi gevinst

Kjevikfakta mener rapporten underbygger at LTP-tiltaket, "sivil utsetting av grunnleggende teknisk utdanning", kan gi økte kostnader.


Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) har nylig publisert en rapport [1] , hvor hjemhenting av oppgaver identifiseres som det effektiviseringstiltaket som gir mest varig effekt. Rapporten er basert på Forsvarets erfaringer i tidsrommet 2009-2015.


/images/ffi_rapport_art.png



LTP bruker dramatiske tiltak for å avvikle Kjevik

Langtidsplan for forsvarssektoren (LTP) beskriver en rekke tiltak knyttet til avviklingen av militær virksomhet på Kjevik. LTP fraviker Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), hvor han anbefaler ett skolesenter. For Luftforsvaret, som går inn i en langvarig og krevende omstilling, er LTP dramatisk.

Flere av tiltakene i LTP kan gjøre det vanskelig å tilføre Luftforsvaret tilstrekkelig ny kompetanse, eller oppdatere eksisterende kompetanse, i omstillingsperioden:

  1. Flytte ledelsen fra Kjevik til Værnes innen utgangen av 2018.
  2. Flytte befalsskolen fra Kjevik til Værnes innen utgangen av 2018. (Dette tiltaket er ikke relevant for Luftforsvaret, fordi befalsskolen overføres til nye Forsvarets høyskole august 2017. red.anm)
  3. Fordele teknisk spesialistutdanning fra Kjevik til Luftforsvarets operative baser innen 2025.
  4. Sette ut teknisk grunnutdanning innen 2025. (Dette er det motsatte av hjemhenting - som er det effektiviseringstiltaket som gir mest varig effekt. red.anm)
  5. Søke synergier internt i Forsvaret.


Teknisk utdanning på Kjevik er robust og med høy ressursutnyttelse

Luftforsvarets skolesenter Kjevik (LSK) gir teknisk grunnutdanning til omlag halvparten av de studentene som gjennomfører teknisk spesialistutdanning på Luftforsvarets systemer. Resten av studentene har sivil teknisk grunnutdanning. Denne fordelingen har bakgrunn i at Luftforsvaret ikke klarer å rekruttere tilstrekkelig studenter med sivil teknisk grunnutdanning.

Rekrutteringen til teknisk utdanning vil bli endret som følge av ny ordning for militært tilsatte (OMT), fordi teknisk personell overføres til nytt grad-/karrieresystem med endret utdanningsløp. Det er sannsynlig at rekrutteringen også vil bli påvirket av den kommende omleggingen av teknisk grunn- og spesialistutdanning. Omleggingen innebærer at det sivile EASA kvalitetskravet blir erstattet av det mer omfattende militære EMAR. Denne endringen inntreffer høsten 2017 som følge av at driften av Luftforsvarets nye systemer blir basert på EMAR [2] .

Den tekniske grunnutdanningen ved LSK, bygger på ledig undervisningskapasitet, hos instruktører som allerede er ansatt på de respektive spesialistutdanningene. Skolesenteret fordeler instruktørene optimalt på tvers av grunn- og (og ofte flere) spesialistutdanning(er). Matriseorganisasjonen på LSK gir robusthet og høy ressursutnyttelse.

På et skolesenter kan instruktører vikariere for hverandre og brukes på tvers av flere utdanninger. LTP forslaget vil fordele spesialistutdanningen enkeltvis til den enkelte base - robustheten forsvinner og ressursutnyttelsen går ned.


Luftforsvaret er negative til utsetting av utdanning

Luftforsvaret skriver i sin 2013-utredning [3] følgende anbefaling til Forsvarsdepartementet:

For å tilfredsstille krav til kvalitet og tilgjengelighet innenfor en akseptabel kostnadsramme, kan det synes nødvendig å ha utdanningen innen egen organisasjon. Kjøp av utdanning er dyrt, uforutsigbart og leveres med en kvalitet som i mange tilfeller er vanskelig å dokumentere.


FFI er usikre på rapportens overraskende resultat

Når Kjevikfakta sammenstiller FFI-rapporten med Luftforsvarets 2013-utredning og den kjennskap vi har til kostnaden på eksterne kurs, som ofte er 5-10 ganger dyrere enn kurs på Kjevik, så er det lett å være enige i at hjemhenting gir gevinst og utsetting gir økte kostnader.

Men vi må fremheve at FFI er usikre på rapportens resultat. Avsnitt 4.7 "Vurdering av resultatene":

Konklusjonen om at Hjemhenting, og herunder spesielt Konvertering til egne årsverk, utmerker seg som beste praksis står i motsetning til anbefalingene i tidligere FFI-rapporter. Også med utgangspunkt i økonomisk teori kan denne konklusjonen fremstå som kontraintuitiv. Derfor er det relevant å vurdere i hvilken grad vi kan stole på resultatet.

I flere tilfeller kan Konvertering til egne årsverk være et lønnsomt virkemiddel, eksempelvis ved å redusere høye konsulentutgifter. Men det finnes også tiltak hvor man åpenbart bør stille spørsmålstegn til hvorvidt gevinstberegningen reflekterer det reelle kostnadsbildet. For det første beregnes gevinsten som en bruttoeffekt (reduksjon i konsulentutgifter) eller en nettoeffekt (reduksjon i konsulentutgifter fratrukket økning i personellutgifter)? Vi kan finne eksempler på begge deler i tiltaksdatabasen. For det andre, hvis gevinsten beregnes som en nettoeffekt, tas alle kostnader ved å tilsette egne årsverk med i beregningen? I noen tilfeller kan det se ut som det primært er lønnskostnader som innkalkuleres. Men en økning i antall årsverk medfører også en økning i kostnadene tilknyttet personellrelatert materiell, varer og tjenester (P–MVT) slik som uniformbruk, reiseaktivitet, mobilabonnementer og lignende personellrelaterte utgiftsposter. Man bør også være oppmerksom på at en økning i antall ansatte, kan øke kostnadene til personellforvaltning. Derfor kan det tenkes at kostnadskonsekvensen av å konvertere til egne årsverk er høyere i Forsvarets og forsvarssektorens helhetsperspektiv enn i den enkelte DIFs perspektiv. Det er derfor grunn til å utvise varsomhet og ikke trekke for bastante konklusjoner om at Konvertering til egne årsverk er den optimale løsningen i ethvert tilfelle.


Utdanning av teknisk personell på LSK er robust, har høy ressursutnyttelse og høy kvalitet. Grunnutdanningen er i praksis gratis fordi den ikke krever økte årsverk (ref sitat fra FFI-rapporten). Spesialistutdanningen er meget kosteffektivt levert. Resultatet av LTP kan bli økte kostnader som følge av behov for flere instruktører og/eller kjøp av utdanning utenfor Forsvarets militære organisasjon (FMO). En mer dramatisk konsekvens kan bli at Luftforsvaret ikke klarer å utdanne nok personell med riktig kvalitet.


[1] Les hele FFI rapporten, "Hvilke tiltak bør vi prøve flere ganger? - Erfaringer fra interneffektiviseringen 2009-2015", her: https://www.ffi.no/no/Rapporter/16-01641.pdf
[2] EASA og EMAR er mer utfyllende forklart på side 2 i vårt innspill til Stortinget og regjeringen ifm revidert nasjonalbudsjett: http://www.kjevikfakta.no/files/kjevikfakta-revidert-nasjonalbudsjett.pdf
[3] Luftforsvarets 2013 utredning, "LUFTFORSVARETS TEKNISKE UTDANNING - I DAG OG FOR FREMTIDEN", er tilgjengelig her: http://www.kjevikfakta.no/files/LUFTFORSVARETS_TEKNISKE_UTDANNING-I_DAG_OG_FOR_FREMTIDEN.pdf