Spørsmålet er ikke retorisk. Arbeiderpartiet er en tydelig motvekt til privatisering, men samtidig er det nettopp Arbeiderpartiet som har lagt opp til og stiller seg bak privatisering av utdanning i Luftforsvaret. Vi inviterer Arbeiderpartiet til reverseringsdugnad, for å sikre norske statlige arbeidsplasser og samtidig styrke beredskapen på en kosteffektiv måte.
Arbeiderpartiet foreslo i Prop. 73 S (2011-2012), å vurdere en innretning for utdanning av Luftforsvarets (fly)teknikere, som åpnet for privatisering. Under det brede forliket rundt Prop. 151 S (2015-2016), stemte Arbeiderpartiet ja til å iverksette denne innretningen. Innretning har i 2020 ledet til et offentlig privat samarbeid (OPS), hvor Luftforsvaret må bære hovedtyngden. Vi er klare på at det er bedre og billigere for Luftforsvaret å videreføre den interne utdanningskapasiteten, som i mer enn 70 år har tilført Luftforsvaret nødvendig personell med riktig kvalitet.
I Prop. 62 S (2019-2020), som nå er til behandling, står det «En annen måte å øke tilgangen til relevant kompetanse på er å oppfordre industrien til å tilby utdanning. Dette kan for eksempel være teknisk typekurs på forskjellige materiell, etter modell av materiellopplæring på luftvern som allerede gjennomføres av industrien i dag.»
Argumentene rundt typeutdanning har akkurat like liten forankring i tilgjengelig sivil kapasitet innen typeutdanning, som Prop. 151 S (2015-2016) hadde det for grunnutdanning. Fagforeningene på Kjevik tror at Prop. 62 S (2019-2020) er et innsteg og at Stortinget i den neste Langtidsplanen for 2023-2024 blir framlagt muligheten til å votere over at OPS skal overta hele Luftforsvarets (fly)tekniske utdanning. Dette må vi på det sterkest advare mot. Konsekvensene av en slik innretning vil kunne forsterke den allerede vanskelige situasjonen vi står i.
Det hefter stor usikkerhet ved en privatisering av (fly)teknisk utdanning til norsk industri. I dag leverer Luftforsvaret ikke bare kompetanse til egen organisasjon, men også til industrien for at denne skal kunne løse sine vedlikeholdsavtaler med Luftforsvaret. Det er kun Luftforsvaret som i dag besitter fullverdig kompetanse på å utdanne (fly)teknikere til Luftforsvaret. Det er stillingshjemler i Luftforsvaret til å reetablere utdanningskapasiteten, men det må være politisk vilje til å besette de.
For å tilfredsstille krav til kvalitet og tilgjengelighet innenfor en akseptabel kostnadsramme, kan det synes nødvendig å ha utdanningen innen egen organisasjon. (...) Kjøp av utdanning er dyrt, uforutsigbart og leveres med en kvalitet som i mange tilfeller er vanskelig å dokumentere. (...) For perioden fram mot 2025 kan det synes helt nødvendig å skjerme dagens utdanningsvirksomhet for å opprettholde evnen til å regenerere kompetanse som går tapt underveis, samt å bygge opp nye organisasjoner med personell og riktig kompetanse.
- Ane Ofstad Presterud , Petter Y. Lindgren og Kari Røren Strand
Debattinnlegget «Koronakrisen er en gyllen mulighet for Forsvaret» fra tre FFI ansatte, i DN 2020-04-24, underbygger vårt budskap.
Historisk tidslinje
I Prop. 73 S (2011-2012) foreslo Regjeringen Stoltenberg omfattende endringer for utdanningen og kompetanseutviklingen i Luftforsvaret med bla. «For det tekniske personellet betyr dette at fag- og systemspesifikk teknisk utdanning overføres til de basene der strukturelementene er lokalisert. (...) Grunnleggende teknisk utdanning bør i fremtiden i større grad gjennomføres i felles regi i Forsvaret eller i det sivile markedet.»
Ved behandlingen gav Stortinget gav sin tilslutning «til at det vurderes en ny innretning på utdanning og kompetanseutvikling i Luftforsvaret (...)».
Luftforsvaret blir i det påfølgende iverksettingsbrevet, 2012-06-28, til forsvarssektoren bedt om å «vurdere om teknisk utdanning i fremtiden i større grad bør gjennomføres samlokalisert med de operative miljøene i Luftforsvaret, og om det er hensiktsmessig å samkjøre mer av den tekniske utdanningen med sivile markedet.»
Luftforsvarets krystallklare svar i en utredning i 2013 er: «For å tilfredsstille krav til kvalitet og tilgjengelighet innenfor en akseptabel kostnadsramme, kan det synes nødvendig å ha utdanningen innen egen organisasjon. (...) Kjøp av utdanning er dyrt, uforutsigbart og leveres med en kvalitet som i mange tilfeller er vanskelig å dokumentere. (...) For perioden fram mot 2025 kan det synes helt nødvendig å skjerme dagens utdanningsvirksomhet for å opprettholde evnen til å regenerere kompetanse som går tapt underveis, samt å bygge opp nye organisasjoner med personell og riktig kompetanse.»
Regjeringen Solberg bygger videre på innretningen fra Regjeringen Stoltenberg. I Prop. 151 S står det: «Faglige og operative behov har veid tyngst i regjeringens forslag. (...) Værnes har betydelig ledig kapasitet i dag. Regjeringen anbefaler å flytte hele staben ved Luftforsvarets tekniske skolesenter og befalsskolen fra Kjevik til Værnes innen utgangen av 2018 som en del av opprettelsen av Luftforsvarets skolesenter på Værnes. Den resterende virksomheten på Kjevik effektiviseres og avvikles senest innen 2025 for å minimere kompetansetapet. Dette må ses i sammenheng med mulig sivil utsetting av grunnleggende teknisk utdanning, hvordan man kan søke synergier internt i Forsvaret og hvordan spesialisert utdanning kan samlokaliseres med våpensystemene ute på basene.»
Arbeiderpartiet inngår i det brede forliket som «støtter opprettelsen av Luftforsvarets skolesenter på Værnes, og at Kjevik legges ned innen 2025, etter at det er kommet på plass teknisk utdanning i regi av skolesenteret på Værnes.» Arbeiderpartiet voterer senere ja til «VII Luftforsvarets skolesenter lokaliseres til Værnes. Forsvarets virksomhet på Kjevik legges ned.»
Kjevikfakta er informasjonstiltaket til til de lokale fagforeningene ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Vi har siden etableringen i november 2015 informert Stortinget og regjeringen om at underlaget til Prop. 151 S (2015-2016) er feil og at effektene av denne langtidsplanen kan sette fly på bakken. Slik vi ser det har de siste års artikler i media om utfordringer innen flyteknisk bransje i Luftforsvaret en kobling til svekkelsen av Luftforsvarets utdanningskapasitet som fulgte etter Prop. 151 S (2015-2016). Artikkelen er sendt til Arbeiderpartiet og LO som et innspill til det pågående arbeidet med ny langtidsplan til Forsvarssektoren.