Luftforsvarets Skolesenter Kjevik – Tallene må frem!

Befalets Fellesorganisasjon støtter Forsvarssjefens kommentar til Langtidsplanen, hvor han peker på at manglende konsekvensutredninger bidrar til et vel optimistisk innsparingspotensial innen utdanning. Kjevik fremstår som et godt eksempel på dette. Her må grunnlagstallene frem i lyset og de faktiske kostnadene og alternativer kvalitetssikres slik at man ikke vedtar nok en flytting på sviktende grunnlag: Tallene må frem!

/images/LSK31333.jpg

Foto: Torstein Liene / Forsvaret

Luftforsvarets skolesenter har siden 1946 utdannet personell, og i dag sørger senteret gjennom Luftforsvarets tekniske skole og Luftforsvarets befalsskole for at Luftforsvaret som organisasjon består av svært kompetent og motivert personell. Det er personellet som gir operativ effekt, og det er personellet som er Forsvarets viktigste ressurs. Dette er en selvfølgelighet, men kan synes lett å glemme i fokuset på nye og avanserte systemer. I denne sammenheng har Kjevik grunn til å være stolte av det avdelingen har levert i over 70 år.

BFO er opptatt av at utdanningsordningen skal tilpasses utviklingen i samfunnet for øvrig og Forsvarets behov. BFO støttet derfor Forsvarssjefen fagmilitære råd i hans anbefaling om en helhetlig utredning av utdanningsordningen i Forsvaret. Uavhengig av økonomiske rammer og den sikkerhetspolitiske situasjonen er det en forventning at Forsvaret utdanner sitt personell på en kostnadseffektiv måte, men også at man ivaretar nødvendig kvalitet i utdanningen: Det er ressurskrevende å bygge kompetanse, men inkompetanse koster mer. Utfordringen I forsvaret har i større grad vært knyttet til å beholde personell etter utdanning, enn at selve utdanningen i seg selv har vært kostbar. En slik utredning av utdanningsordningen skulle danne grunnlaget for å tilpasse utdanningen i Forsvaret til nye behov, og Ny Militær Ordning. Det er derfor overaskende at regjerningen hopper bukk over Forsvarssjefens ønske og presenterer sin løsning uten grundig konsekvensutredning av de tiltak som foreslås. Mens Forsvarssjefen ville frede utdanningsstrukturen til Ny Militær Ordning var innført, er Kjevik et eksempel på at det haster for regjeringen å endre denne.

Regjeringen begrunner flyttingen med to hovedargument: Operativ evne og økonomi: Man skal fokusere på baser med operativ verdi, og legge ned baser med liten eller ingen operativ verdi. Forslaget er å opprette et skolesenter for Luftforsvaret på Værnes. Værnes har i fredstid ingen operativ verdi for Luftforsvaret, men har en funksjon ved mottak av allierte ved krise eller krig.

Regjeringen anslår at Forsvaret vil spare 1 mrd kroner over en 20-årsperiode på å legge ned Kjevik og opprette skolesenteret på Værnes. Det fremstår som om tidligere forutsetninger har endret seg. Uklarheter rundt grunnlagsmaterialet og utregninger skaper usikkerhet til de tallene som er presentert. Sett i sammenheng med allerede gjennomførte flyttinger og kostnadsoverskridelser er det naturlig at man stiller spørsmål om økonomi. I enhver omstillingsprosess er det også lettere for de ansatte å akseptere vedtak dersom man ser at valgt løsning faktisk gir det den lover. BFO deler derfor Forsvarssjefens bekymring. Det fremstår for lett å overvurdere effekten av effektivisering, og samtidig undervurdere kostnader ved slike tiltak.

I tillegg kommer høy risiko for kompetansetap. Dette er søkt løst gjennom en prosess hvor skolesenteret skal være avviklet senest 2025, mens deler av ledelsen skal flytte allerede i 2018 og opprette Luftforsvarets skolesenter. Dette tiltaket kan igjen skape andre og uforutsette konsekvenser for driften av utdanningen. Videre er påstanden om reduserte kostnader til rekruttering nettopp det; en påstand. Begrepet samlokalisering er også misbrukt: Det er potensiale til synergier mellom avdelinger og skoler på Ørland, Trondheim og Værnes, og en familiepolitisk gevinst av flere baser innen samme bostedsområde. Likevel er det fremdeles drøye 3 mil fra Værnes til Trondheim, og derfra om lag en time med hurtigbåt til Brekstad dersom man reiser raskeste vei. Få vil kalle det samlokalisering. Fagskoler i Luftforsvaret vil fremdeles være spredt geografisk med hensiktsmessig tilknytning til operative avdelinger, mens rekruttutdanning synes videreført på Madla. At Flytaktisk skole skal flyttes fra Rygge med flyaktivitet til Værnes uten slik aktivitet krever også nærmere begrunnelse.

Oppsummert fremstår regjeringens forslag om endring av utdanningsordningen midt i innføringen av Ny militær Ordning som forhastet. Slik det fremstår i dag med avvikling av basen på Kjevik og opprettelse av skolesenteret på Værnes, flytter man kun enkeltdeler av Luftforsvarets utdanning, til en base med liten operativ verdi, og med høy risiko for kompetansetap og uforutsette økonomiske kostnader.

BFO vil uansett resultat av politisk behandling av proposisjonen ivareta våre medlemmer i en krevende situasjon. Luftforsvaret som forsvarsgren har de siste årene vært gjennom en omfattende omstilling, hvor BFO har bidratt som en konstruktiv part. I denne perioden har de ansatte løst de oppdrag våre politikere har gitt oss, både i Norge og i utlandet på en fremragende måte. Da er det også bare rimelig å forvente at nye endringer for de ansatte ikke iverksettes før man har en helhetlig plan, og har fått innsyn i og kvalitetssikret de økonomiske beregninger bedre.


Magne Sagvolden
Hovedtillitsvalgt Luftforsvaret
Befalets Fellesorganisasjon